Kokkekuppet - resultater og konsekvenser

Resultatene fra ”Kokkekuppet” viser at selektiv sintidsbehandling og utrangering av kyr med høyt celletall kan redusere forekomsten av Staphylococcus aureus betraktelig. Dette vil redusere smittepresset, gi mindre klinisk mastitt og lavere celletall. Forsøket viser betydningen av individuell rådgiving og systematisk speneprøveuttak i besetningene.

I perioden 2002 til 2005 har ”Kokkekuppet” blitt gjennomført i 6 områder i Norge. I prosjektområdene har innsamlede data blitt brukt til å evaluere effekten av sintidsbehandling og spenedypping med jod og DryFlex^TM, et preparat som blokkerer spenekanalen.

Målsetninger
Det første delmålet: Finne ut hvor lav forekomsten av Staphylococcus aureus (S. aureus) og Streptococcus dysgalactiae (St. dysgalactiae) kunne bli ved bruk av selektiv sintidsbehandling og spenedypping. Helseutskriften og positive speneprøvesvar ble brukt til å plukke ut kyr til sintidsbehandling. Nøkkelfaktorene for utplukket var:

• Geometrisk middel celletall 3 siste måneder > 100 000
• Tidligere kliniske mastitter
• Påvisning av S. aureus og/eller St. dysgalactiae i speneprøve før avsining

Det andre delmålet: Kontrollere om utvelgelsen av kyr til sinbehandling var optimalt.

Det tredje delmålet: Finne ut om bruk av langtidsvirkende antibiotika medfører mer resistens mot penicillin G hos S. aureus.

Det fjerde delmålet: Finne ut om selektiv sintidsbehandling og spenedypping kan redusere forekomsten av klinisk mastitt i Norge.

Resultater
178 besetninger fullførte prosjektet. Produsentene ble bedt om å ta månedlige celletallsmålinger og bakteriologiske speneprøver av kyr med tidligere klinisk mastitt, kyr med høyt celletall før avsining, og alle kyr 6 dager etter kalving. Besetningsspeneprøver ble tatt ved oppstart og etter 1 og 2 år. Basert på disse 3 prøvene ble prevalensen av S. aureus og St. dysgalactiae beregnet. De årlige besetningsprøvene ble også brukt til å se på sammenhengen mellom selektiv sintidsbehandling og/eller spenedypping, og eventuell nedgang i forekomsten av S. aureus og St. dysgalactiae.

Prevalensen av S. aureus har endret seg i løpet av forsøksperioden. Femten prosent av besetningene hadde ingen S. aureus positive prøver etter to år, sammenlignet med 5% ved oppstart. Etter to år ser vi et skifte fra besetninger med en høy andel positive S. aureus prøver (60-90% av kyrne skilte ut S. aureus), til besetninger med en lav andel S. aureus (1-10% av kyrne skiller ut S. aureus). Prevalensen av St. dysgalactiae har ikke endret seg i løpet av forsøksperioden.

Forekomsten av klinisk mastitt er redusert i båsfjøs, men ikke i løsdriftsfjøs. Andel løsdriftsfjøs var 14 %, 86 % var båsfjøs. I utgangspunktet var det mindre klinisk mastitt i løsdriftsfjøs enn i båsfjøs, slik at en ytterligere reduksjon i løsdriftsfjøsene var vanskelig å få til.

Sintidsterapi
Det var ingen forskjell mellom preparatene når det gjaldt effekt av sintidsbehandling. Antibiotika med rent penicillin (Mastipen®)  gav samme effekt som kombinasjonen penicillin og dihydrostreptomycin (Siccalactin® og Juvanesta®). 80% av behandlede S. aureus kjertler ble kurert, mens 100% av behandlede St. dysgalactiae kjertler ble kurert.

Langtidsvirkende antibiotika (Siccalactin®) hadde signifikant bedre effekt på nyinfeksjonsnivået og celletallet ved kalving. Årsaken til dette kan være at ved bruk av langtidsvirkende antibiotika fikk kua behandling i alle 4 kjertlene. Dette medførte at eventuelle falske negative kjertler også ble behandlet. Korttidsvirkende antibiotika ble brukt på kjertelnivå.

Vi påviste ikke noen forskjell i forekomsten av resistente bakterier ved bruk av disse preparatene.

Spenedypping
Regelmessig joddypping ga færre S. aureus-positive kjertler i perioden 0 til 6 dager etter kalving, sammenlignet med de som dyppet med DryFlex™. Nedgangen i antall St. dysgalactiae-positive kyr var størst hos kyr som ble dyppet med jod. Det var signifikant reduksjon av forekomsten av jurbetennelse på båsfjøs ved bruk av jod, men ikke i løsdrift. Kucelletall ble lavere hos besetninger som dyppet med jod, men det var kyrne med lavt celletall som ble lavere.

Produksjonsstyring
Helsetjenesten for storfe ønsker med hjelp av resultatene fra ”Kokkekuppet” å lage et produksjonsstyringssystem for jurhelse. Produsentene kan sammen med veterinær og rådgiver vurdere hvordan helseutskriften kan benyttes i forebyggende helsearbeid. Veterinæren kan gi råd om hvilke kyr som skal fortsette å produsere, hvilke som skal gjennomgå sinterapi og hvilke som skal utrangeres. Formålet er å redusere infeksjonspresset fra mastittbakterier i besetningen, og å optimalisere melkerutinene og melkeutstyret. Vi ønsker produksjon fra sunne kyr.